Nynorskordboka
trumpe
trumpa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å trumpaå trumpe | trumpar | trumpa | har trumpa | trump!trumpa!trumpe! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trumpa + noun | trumpa + noun | den/det trumpa + noun | trumpa + noun | trumpande |
Etymology
samanheng med trampe (2; med innverknad frå trumfeSenses and Example Sentences
- tvinge gjennom for å få det som ein vil;
Example
- han trumpa gjennom viljen sin;
- trumpe seg fram
- stikke (2, 9) med eit trumfkort (1) i kortspel;
Example
- motstandaren trumpa og tok stikket