Nynorskordboka
tilkome 2, tilkomme 2
tilkoma, tilkomma
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tilkomaå tilkome | tilkjem | tilkom | har tilkome | tilkom! |
| å tilkommaå tilkomme | har tilkomme |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tilkomen + noun | tilkome + noun | den/det tilkomne + noun | tilkomne + noun | tilkomande |
| tilkommen + noun | tilkomme + noun | tilkommande | ||
Senses and Example Sentences
- bli til del;ha krav på
Example
- heile arven tilkjem meg
- vere rett, plikt eller oppgåve for;søme seg for
Example
- det tilkjem ikkje oss å døme