Nynorskordboka
tid 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| tid | tidt | tide | tide |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| tidare | tidast | tidaste |
Etymology
norrønt tíðr ‘sedvanleg’Senses and Example Sentences
som går føre seg ofte;
mest som førsteledd i samansetningar eller i superlativ:
Example
- det tordnar tidast og hardast i tropane
- som adverb; jamfør tidt
- folk gløymer tidast dette