Nynorskordboka
søkkje, søkke 3
søkkja, søkka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å søkkaå søkke | søkker | søkkte | har søkkt | søkk! |
| å søkkjaå søkkje | søkkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| søkkt + noun | søkkt + noun | den/det søkkte + noun | søkkte + noun | søkkande |
| søkkjande | ||||
Etymology
norrønt søkkva, søkkja; jamfør søkke (2Senses and Example Sentences
få til å søkke (2, 1);
Example
- søkke ein kondemnert fiskebåt;
- søkke noko på djupet;
- bli søkkt ned med steinar