Nynorskordboka
søkje 2, søke 2
søkja, søka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å søkaå søke | søker | søkte | har søkt | søk! |
| å søkjaå søkje | søkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| søkt + noun | søkt + noun | den/det søkte + noun | søkte + noun | søkande |
| søkjande | ||||
Etymology
same opphav som søkje (1Senses and Example Sentences
gøy (3, 1) vedhaldande
Example
- hunden søkjer