Nynorskordboka
bonitet
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein bonitet | boniteten | bonitetar | bonitetane |
Pronunciation
boniteˊtEtymology
gjennom tysk; frå latin bonitas ‘godleik’ av bonus ‘god’Senses and Example Sentences
- kvalitetsnivå, særleg av jord som vekseplass for nytteplanter
- jord eller skog med ein viss kvalitet