Nynorskordboka
supponere
supponera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å supponeraå supponere | supponerer | supponerte | har supponert | supponer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| supponert + noun | supponert + noun | den/det supponerte + noun | supponerte + noun | supponerande |
Etymology
frå latin, opphavleg ‘leggje under’Senses and Example Sentences
ha til føresetnad, gå ut frå, tenkje seg
Example
- kostnaden er supponert til to millionar