Nynorskordboka
sufflere
sufflera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å suffleraå sufflere | sufflerer | sufflerte | har sufflert | suffler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sufflert + noun | sufflert + noun | den/det sufflerte + noun | sufflerte + noun | sufflerande |
Etymology
frå fransk; av latin ‘blåse’Senses and Example Sentences
- hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
Example
- under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
- i overført tyding: kome med supplerande kommentarar eller innspel i ein samtale eller liknande
Example
- rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet