Nynorskordboka
støye
støya
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å støyaå støye | støyar | støya | har støya | støy!støya!støye! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| støya + noun | støya + noun | den/det støya + noun | støya + noun | støyande |
Etymology
frå lågtyskSenses and Example Sentences
Example
- ungane lo og støya;
- motoren støyar heilt forferdeleg
- brukt som adjektiv:
- støyande lått;
- musikken var skrekkeleg støyande