Nynorskordboka
stynje
stynja
verb
split infinitive: stynja
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stynjaå stynje | styn | stunde | har stunt | styn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stund + noun | stunt + noun | den/det stunde + noun | stunde + noun | stynjande |
Etymology
norrønt stynjaSenses and Example Sentences
puste eller sukke tungt så det høyrest;
Example
- dei gjekk og stunde i varmen;
- stynje av smerte