Nynorskordboka
strekke 2
strekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å strekkaå strekke | strekk | strakk | har strokke | strekk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| strokken + noun | strokke + noun | den/det strokne + noun | strokne + noun | strekkande |
Etymology
av strekkje (2; etter rekke (3Set phrases
- strekke tilvere nok;
greie seg;
rekke (3, 4)- pengane strekk ikkje til;
- kreftene strakk ikkje til;
- dei kjende på seg at dei ikkje hadde strokke til