Nynorskordboka
spurte
spurta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spurtaå spurte | spurtar | spurta | har spurta | spurt!spurta!spurte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spurta + noun | spurta + noun | den/det spurta + noun | spurta + noun | spurtande |
Etymology
frå engelsk ‘ta i på spreng’Senses and Example Sentences
- auke farten og tempoet i eit løp, særleg i siste delen
Example
- spurte frå resten av feltet
- springe fort
Example
- spurte for å nå bussen