Nynorskordboka
slyngel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein slyngel | slyngelen | slynglar | slynglane |
Etymology
frå lågtysk, opphavleg ‘person som driv gjerandslaus omkring’; samanheng med slyngje (2Senses and Example Sentences
rampete person som fer med ugagn;