Nynorskordboka
skuffe 4
skuffa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skuffaå skuffe | skuffar | skuffa | har skuffa | skuff!skuffa!skuffe! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skuffa + noun | skuffa + noun | den/det skuffa + noun | skuffa + noun | skuffande |
Etymology
av lågtysk schoven ‘bedra’Senses and Example Sentences
ikkje svare til det ein hadde vona
Example
- bli skuffa over noko;
- du skuffar meg om du ikkje kjem på festen