Nynorskordboka
skjøne, skjønne
skjøna, skjønna
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skjønaå skjøne | skjønarskjøner | skjønte | har skjønt | skjøn! |
| skjønar | skjøna | har skjøna | skjøn!skjøna!skjøne! | |
| å skjønnaå skjønne | skjønnarskjønner | skjønte | har skjønt | skjønn! |
| skjønnar | skjønna | har skjønna | skjønn!skjønna!skjønne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjønt + noun | skjønt + noun | den/det skjønte + noun | skjønte + noun | skjønande |
| skjøna + noun | skjøna + noun | den/det skjøna + noun | skjøna + noun | |
| skjønt + noun | skjønt + noun | den/det skjønte + noun | skjønte + noun | skjønnande |
| skjønna + noun | skjønna + noun | den/det skjønna + noun | skjønna + noun | |
Etymology
norrønt skynja; av skjønSenses and Example Sentences
ha greie på;
forstå, innsjå
Example
- skjøne samanhengen;
- ikkje skjøne eit ord;
- skjøne at noko er gale;
- dette går ikkje, skjønar du
Set phrases
- ikkje skjøne bæretikkje forstå noko som helst
- elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
- dette skjønar eg ikkje bæret av
- skjøne på
- gjere seg opp ei meining om (noko)
- gje ei påskjøning
- skjøne på nokon for innsatsen
- skjøne seg påha innsikt i;
forstå seg på- han skjønar seg ikkje på politikk