Nynorskordboka
skaut
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit skaut | skautet | skaut | skauta |
Etymology
norrønt skaut, opphavleg ‘noko som skyt fram’; samanheng med skyteSenses and Example Sentences
- tørkle brukt som hovudplagg
Example
- håret stakk fram under skautet
- hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
Example
- sitje med skaut og vol