Nynorskordboka
sjøsetje, sjøsette
sjøsetja, sjøsetta
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sjøsetjaå sjøsetje | sjøset | sjøsette | har sjøsett | sjøset! |
| å sjøsettaå sjøsette | sjøsett! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sjøsett + noun | sjøsett + noun | den/det sjøsette + noun | sjøsette + noun | sjøsetjande |
| sjøsettande | ||||
Senses and Example Sentences
setje eit fartøy på sjøen;
la eit fartøy gli frå beddinga og ut i vatnet
Example
- sjøsetje ein båt