Nynorskordboka
rådleggje, rådlegge
rådleggja, rådlegga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rådleggaå rådlegge | rådlegg | rådla | har rådlagt | rådlegg! |
| å rådleggjaå rådleggje |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rådlagd + noun | rådlagt + noun | den/det rådlagde + noun | rådlagde + noun | rådleggande |
| rådleggjande | ||||
Senses and Example Sentences
Example
- rådleggje om noko