Nynorskordboka
røyte 3
røyta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røytaå røyte | røyter | røytte | har røytt | røyt! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røytt + noun | røytt + noun | den/det røytte + noun | røytte + noun | røytande |
Etymology
norrønt reyta ‘rive av’, opphavleg ‘få til å losne’Senses and Example Sentences
- felle hår
Example
- hunden røyter
- få til å rotne eller til å løyse seg opp
Example
- regnet røyter høyet
- dovne seg, sove lenge
Example
- liggje og røyte seg
Set phrases
- røyte skinnbløyte skinn slik at håra losnar