Nynorskordboka
røykje, røyke
røykja, røyka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røykaå røyke | røyker | røykte | har røykt | røyk! |
| å røykjaå røykje | røykjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røykt + noun | røykt + noun | den/det røykte + noun | røykte + noun | røykande |
| røykjande | ||||
Etymology
norrønt reykjaSenses and Example Sentences
- påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
Example
- røykje sild
- dampe på pipe, sigarett eller sigar
Example
- røykje hasj;
- ho røykjer over 20 sigarettar om dagen
Set phrases
- røykje som ein skorsteinrøykje svært mykje
- røykje ut
- drive ut med røyk
- tvinge fram sanninga