Nynorskordboka
røpe
røpa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røpaå røpe | røper | røpte | har røpt | røp! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røpt + noun | røpt + noun | den/det røpte + noun | røpte + noun | røpande |
Etymology
norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’Senses and Example Sentences
- gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
Example
- eg vil ikkje røpe for mykje;
- han røpte ingenting om innhaldet
- vitne om;vise
Example
- språket røper at han er utlending;
- han røpte eit stort talent
Set phrases
- røpe segavsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
- ho heldt maska, og røpte seg ikkje