Article view

Nynorskordboka

riktig

adjective
Inflection table for this adjective
singularplural
masculine /
feminine
neuterdefinite form
riktigriktigriktigeriktige
Inflection table for this adjective (comparative, superlative)
degrees of comparison
comparativesuperlative
indefinite form
superlative
definite form
riktigareriktigastriktigaste

Etymology

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne;
    • historia gjev eit riktigare bilete av situasjon
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Example
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Example
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner