Nynorskordboka
rettkjenne
rettkjenna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rettkjennaå rettkjenne | rettkjenner | rettkjende | har rettkjent | rettkjenn! |
| rettkjente |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rettkjend + noun | rettkjent + noun | den/det rettkjende + noun | rettkjende + noun | rettkjennande |
| rettkjent + noun | den/det rettkjente + noun | rettkjente + noun | ||
Etymology
av rett (3Senses and Example Sentences
stadfeste at noko er rett;
- brukt som adjektiv:
- rettkjend utskrift av protokoll;
- rettkjende attestar og vitnemål