Nynorskordboka
rekkje 3, rekke 4
rekkja, rekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å rekkaå rekke | rekker | rekte | har rekt | rekk! | 
| å rekkjaå rekkje | rekkjer | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| rekt + noun | rekt + noun | den/det rekte + noun | rekte + noun | rekkande | 
| rekkjande | ||||
Etymology
norrønt rekjaSenses and Example Sentences
- strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
Example
- ho rekkjer fram handa;
 - rekkje tunge
 
 - gje nokon noko med utstrekt arm
Example
- rekk meg fatet!
 - han rekte flaska til mora
 
 - følgje ei rekkje av noko
Example
- rekkje vegen etter nokon;
 - rekkje tankane attende
 
 - gå i rekkje (1, 1);gå seint, rusle
Example
- kyrne rekte heim
 
 
Set phrases
- rekkje oppløyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
- ho har rekt opp det ho har strikka