Nynorskordboka
rangere
rangera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rangeraå rangere | rangerer | rangerte | har rangert | ranger! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rangert + noun | rangert + noun | den/det rangerte + noun | rangerte + noun | rangerande |
Pronunciation
rangsjeˊreEtymology
frå fransk; jamfør rang (1Senses and Example Sentences
- ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
Example
- rangere høgt som musikar;
- rangere over nokon
- ordne i ei viss rekkjefølgje
Example
- rangere etter alder;
- laget er rangert på tredje plass