Nynorskordboka
prioritet
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein prioritet | prioriteten | prioritetar | prioritetane |
Etymology
gjennom fransk; frå mellomalderlatinSenses and Example Sentences
- det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
Example
- saka har høgaste prioritet;
- desse gruppene har prioritet
- som etterledd i ord som
- førsteprioritet
- andreprioritet
- i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
Example
- lønskrav har prioritet i konkursbu
Set phrases
- vike prioritetgje avkall på plassen sin i ei prioritetsrekkje;
jamfør prioritetsvik