Nynorskordboka
prakke
prakka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å prakkaå prakke | prakkar | prakka | har prakka | prakk!prakka!prakke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| prakka + noun | prakka + noun | den/det prakka + noun | prakka + noun | prakkande |
Etymology
av lågtysk prachen ‘tigge’Set phrases
- prakke pånøyde, presse, tvinge
- seljaren prakka på dei ei ny lampe;
- foreldra mine prakkar aldri sine meiningar på meg