Nynorskordboka
polere
polera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å poleraå polere | polerer | polerte | har polert | poler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| polert + noun | polert + noun | den/det polerte + noun | polerte + noun | polerande |
Etymology
frå latinSenses and Example Sentences
- pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
Example
- han polerer bilen
- i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
- brukt som adjektiv:
- polerte manerar;
- eit polert språk