Nynorskordboka
perkutere
perkutera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å perkuteraå perkutere | perkuterer | perkuterte | har perkutert | perkuter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| perkutert + noun | perkutert + noun | den/det perkuterte + noun | perkuterte + noun | perkuterande |
Etymology
frå latin ‘slå’Senses and Example Sentences
gjere ei medisinsk undersøking ved hjelp av perkusjon (2)