Nynorskordboka
parkere
parkera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å parkeraå parkere | parkerer | parkerte | har parkert | parker! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| parkert + noun | parkert + noun | den/det parkerte + noun | parkerte + noun | parkerande |
Etymology
frå fransk; same opphav som parkSenses and Example Sentences
- setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
Example
- parkere bilen
- i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
Example
- ho parkerer barna på biblioteket
- i overført tyding: utsetje eller avslutte
Example
- dei må parkere saka og finne andre løysingar