Nynorskordboka
opposisjon
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein opposisjon | opposisjonen | opposisjonar | opposisjonane |
Etymology
frå latin; av opponereSenses and Example Sentences
- det å opponere;
Example
- bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
- vere i opposisjon til leiinga;
- doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
- regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
- politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
Example
- ho er leiar for opposisjonen
- i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen