Nynorskordboka
oppdra, oppdrage
oppdraga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å oppdra | oppdrar | oppdrog | har oppdradd | oppdra! |
| har oppdratt | ||||
| oppdreg | har oppdrege | |||
| å oppdragaå oppdrage | oppdrag! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| oppdradd + noun | oppdradd + noun | den/det oppdradde + noun | oppdradde + noun | oppdragande |
| oppdratt + noun | oppdratt + noun | den/det oppdratte + noun | oppdratte + noun | |
| oppdregen + noun | oppdrege + noun | den/det oppdregne + noun | oppdregne + noun | |
Etymology
etter tysk erziehen; etter latin educareSenses and Example Sentences
lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
jamfør oppdradd og oppdregen (4)
Example
- oppdra ungane til gode borgarar;
- dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
- dei oppdrog barna til å bli krigarar
- brukt som adjektiv:
- ein oppdragande effekt