Nynorskordboka
munk
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein munk | munken | munkar | munkane |
Etymology
norrønt munkr, truleg gjennom gammalengelsk, frå mellomalderlatin; av gresk mónakhos, opphavleg ‘einebuar’, av monos ‘aleine’Senses and Example Sentences
- mann som er teken opp i ein klosterorden;jamfør nonne (1)
- som etterledd i ord som
- buddhistmunk
- fransiskanarmunk
- gråbrun fugl i songarfamilien;Sylvia atricapilla