Nynorskordboka
mune
muna
verb
split infinitive: muna
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å munaå mune | mun | munde | har munt | mun! |
Etymology
norrønt munu; samanheng med minne (1Senses and Example Sentences
no sjeldan: vere rimeleg eller mogleg;
Example
- dei mun vel gjere det
Set phrases
- mun truskal tru;
kan hende- mun tru ho rekk bussen?