Nynorskordboka
motsetje, motsette
motsetja, motsetta
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å motsetjaå motsetje | motset | motsette | har motsett | motset! |
| å motsettaå motsette | motsett! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| motsett + noun | motsett + noun | den/det motsette + noun | motsette + noun | motsetjande |
| motsettande | ||||
Set phrases
- motsetje segsetje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot- dei motsette seg presset frå omverda