Nynorskordboka
barber, barberar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein barber | barberen | barberar | barberane |
| ein barberar | barberaren | barberarar | barberarane |
Etymology
gjennom lågtysk, frå fransk; opphavleg av latin barba ‘skjegg’Senses and Example Sentences
person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei;
jamfør frisør