Nynorskordboka
legitimere
legitimera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å legitimeraå legitimere | legitimerer | legitimerte | har legitimert | legitimer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| legitimert + noun | legitimert + noun | den/det legitimerte + noun | legitimerte + noun | legitimerande |
Etymology
gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatinSenses and Example Sentences
gjere lovleg;
godtgjere at noko er rettkome
Example
- legitimere ei handling;
- legitimere ein urett
Set phrases
- legitimere segprove identiteten sin med legitimasjon (2)