Nynorskordboka
kvittere
kvittera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kvitteraå kvittere | kvitterer | kvitterte | har kvittert | kvitter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kvittert + noun | kvittert + noun | den/det kvitterte + noun | kvitterte + noun | kvitterande |
Etymology
gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin, opphavleg av latin quietus ‘roleg’; jamfør kvitt (3Senses and Example Sentences
- gje skriftleg prov for at noko er betalt eller motteke
Example
- kvittere for ein sum
- gjere gjengjeld
Example
- han kvitterte for gåva med ei takketale
Set phrases
- kvittere ut
- få levert mot kvittering
- kvittere ut pengane
- gjere seg ferdig med
- kvittere ut ei sak