Nynorskordboka
kute
kuta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kutaå kute | kutarkuter | kutte | har kutt | kut! |
| kutar | kuta | har kuta | kut!kuta!kute! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kutt + noun | kutt + noun | den/det kutte + noun | kutte + noun | kutande |
| kuta + noun | kuta + noun | den/det kuta + noun | kuta + noun | |
Etymology
opphavleg ‘gå bøygd’Senses and Example Sentences
renne av stad;
springe;
gå raskt
Example
- kute av stad