Nynorskordboka
krøple
krøpla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å krøplaå krøple | krøplar | krøpla | har krøpla | krøpl!krøpla!krøple! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| krøpla + noun | krøpla + noun | den/det krøpla + noun | krøpla + noun | krøplande |
Etymology
av lågtysk kröpelnSenses and Example Sentences
gjere forkrøpla
- brukt som adjektiv
- eit krøpla tre