Nynorskordboka
konsistens
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein konsistens | konsistensen | konsistensar | konsistensane |
Etymology
gjennom tysk, frå mellomalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’Senses and Example Sentences
- grad av fastleik i ein masse
Example
- stoffa har ulik konsistens;
- vere laus i konsistensen;
- fisken er fast i konsistensen
- i overført tyding: det å vere konsistent (2)
Example
- mangle ideologisk konsistens