Nynorskordboka
konsipere
konsipera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konsiperaå konsipere | konsiperer | konsiperte | har konsipert | konsiper! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konsipert + noun | konsipert + noun | den/det konsiperte + noun | konsiperte + noun | konsiperande |
Etymology
av latin concipere ‘samanfatte, forme’Senses and Example Sentences
lage skriftleg utkast til;
forme ut i konsept (1)