Nynorskordboka
konfrontere
konfrontera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konfronteraå konfrontere | konfronterer | konfronterte | har konfrontert | konfronter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konfrontert + noun | konfrontert + noun | den/det konfronterte + noun | konfronterte + noun | konfronterande |
Etymology
av mellomalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’Senses and Example Sentences
- stille nokon ansikt til ansikt
Example
- dei vart konfronterte med offera for åtaket
- stille nokon overfor tidlegare tankar, utsegner eller handlingar
Example
- bli konfrontert med fortida
- gå ope i møte med
Example
- konfrontere frykta si