Nynorskordboka
kommittent
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein kommittent | kommittenten | kommittentar | kommittentane |
Etymology
frå latin; jamfør komitéSenses and Example Sentences
person som gjev ein annan eit oppdrag eller ei fullmakt;
person som overlèt til ein annan å drive handel for seg;
jamfør kommisjonær