Nynorskordboka
knall 1
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit knall | knallet | knall | knalla |
Etymology
truleg frå tysk , lydordSenses and Example Sentences
kort, kraftig smell
Example
- revolveren gjekk av med eit knall;
- slå saman boka med eit knall
Set phrases
- knall og falldundrande nederlag;
fiasko- det enda i knall og fall