Nynorskordboka
kløyve
kløyva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å kløyvaå kløyve | kløyver | kløyvde | har kløyvd | kløyv! | 
| har kløyvt | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| kløyvd + noun | kløyvd + noun | den/det kløyvde + noun | kløyvde + noun | kløyvande | 
| kløyvt + noun | ||||
Etymology
norrønt kljúfaSenses and Example Sentences
- sprengje med kile, øks eller liknande
Example
- kløyve ved;
 - kløyve ein kubbe i småbitar
 
 - i kjemi: spalte, bryte ned
Example
- gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
 
 - i overført tyding: skape splitting (2)
Example
- valet kløyver bygda
 
 
Set phrases
- kløyvd infinitivmønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
- i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’