Nynorskordboka
klok
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | |
| klok | klokt | kloke | kloke | 
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form  | superlative definite form  | 
| klokare | klokast | klokaste | 
Etymology
norrønt klókr; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- som kan skjøne noko;
Example
- ein klok person;
 - kloke auge;
 - ho har eit klokt hovud;
 - seie nokre kloke ord
 
- brukt som adverb:
- investere klokt
 
 
 - som har vanleg fornuft;
Example
- ikkje vere retteleg klok
 
 
Set phrases
- bli klok påfå innsikt i;
forstå (1)- eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
 - ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
 
 - gjere klokt ivere tent med
- ein gjer klokt i å lytte;
 - du gjer nok klokt i å vere litt varsam
 
 - klok av skaderøynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
- klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
 
 - klok konekvinne som praktiserer folkemedisin
- ei klok kone oppi dalen
 
 - vere like klokskjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
- etter å ha kika på kartet var dei like kloke