Nynorskordboka
klinke 3
klinka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å klinkaå klinke | klinkar | klinka | har klinka | klink!klinka!klinke! | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| klinka + noun | klinka + noun | den/det klinka + noun | klinka + noun | klinkande | 
Etymology
frå lågtyskSenses and Example Sentences
- hamre hovud på ein metallnagle som går gjennom to stykke slik at hovudet held dei saman
Example
- klinke fast noko;
 - klinke saman jernplater
 
 - slå, støyte eller sparke hardt
Example
- klinke til nokon;
 - klinke ballen opp i krysset
 
 
Set phrases
- klinke tilgjere ein heilhjarta innsats;
slå til, setje fart- klinke til frå start;
 - klinke til med ny banerekord