Nynorskordboka
kjefte
kjefta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kjeftaå kjefte | kjeftar | kjefta | har kjefta | kjeft!kjefta!kjefte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kjefta + noun | kjefta + noun | den/det kjefta + noun | kjefta + noun | kjeftande |
Etymology
norrønt kjaptaSenses and Example Sentences
bruke kjeft;
Example
- det er vel ikkje noko å kjefte for