Nynorskordboka
kime 2
kima
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kimaå kime | kimar | kima | har kima | kim!kima!kime! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kima + noun | kima + noun | den/det kima + noun | kima + noun | kimande |
Etymology
frå engelsk , av cymbalSenses and Example Sentences
- ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
- ringje jamt (og kraftig)
Example
- telefonen kimar